Vi rakk aldri å overrekke kravlisten i årets forhandlinger. Det ble klart helt fra starten av at arbeidsgiverne ikke hadde til hensikt å etterleve frontfagsmodellen og de etablerte rammene for lønnsforhandlinger.
Vi har allikevel mottat en kopi av arbeidsgivernes kravliste. Oppsummert ser kravlisten slik ut:

• Null i lønnsregulering.
• Endring av arbeidsplaner skal kompenseres ut fra gjennomsnittlig arbeidet tid og ikke som overtid/tapt fritid for avvik fra 2-4 rotasjon.
• Kompensasjon for arbeid i friperiode skal være flat timelønn, overtid skal først komme til anvendelse når man passerer 1582 timer på et år.
• Kurs i friperioden skal godgjøres med vanlig timelønn for normert kurstid, mot dagens overtidsbetaling 8 timer pr. dag.
• Toppen av frekkhet er når de krever mer enn halvert innbetaling til OSO – «tap av helsesertifikat»

Uenigheten

At arbeidsgiverne spiller på at oljebransjen er inne i tøffe tider, kommer ikke som en overraskelse. Det som derimot overrasker er at de velger å kjøre en linje der de egger til kamp, og angriper sine egne arbeidstakere. Historisk sett er det nettopp i utfordrende tider, at begge parter har hatt god nytte av et tett og godt, konstruktivt samarbeid. Et samarbeid som har bidratt til å finne de gode løsningene gjennom økt produktivitet og reduserte kostnader.

Uenigheten mellom partene nå, står om det prinsippielle. Skal selskaper som opererer i Norge etterleve den norske modellen og de reguleringsmekanismer vi over en årrekke har bygget opp. Mekanismer og institusjoner skapt for å sikre et samfunn basert på stor grad av forutsigbarhet, trygge rammer og økonomisk fordeling til alle. Eller skal det være fritt frem for de multinasjonale oljeselskapene å diktere lønns- og arbeidsvilkår.

Skal vi akseptere, at saklig argumentasjon i diskusjoner og relle forhandlinger ikke lenger skal være styrende i reguleringen av lønns- og arbeidsvilkårene våre?

Ekofisk-Komiteens svar er – Nei.

Er det verdt å streike for – Hvis ikke dette er verdt å kjempe for, hva er da verdig en streik..?