Ved halv syv-tiden på kvelden den 27. mars 1980 hører mannskapet merkelige lyder. De samler seg i kinosalene og i messen. Minutter etter bryter helvete løs…

“Plutselig lyder det et kraftig smell i det ene ankerfestet da det ble revet over. I løpet av noen få sekunder raste “Alexander L. Kielland” overende, og alle folkene som hadde klamret seg fast, styrtet i sjøen. En mann lå rett under plattformen da den tippetrundt, og jeg ser ennå hvordan han løfter armene i været, for liksom å verge seg mot kolossen som raste over han. Han ble knust rett foran øynene mine.”
Dette er en av de mange skildringene fra overlevende etter den verste ulykken i norsk oljevirksomhets historie.

I løpet av ca 20 minutter endret boligplattformen Alexander L. Kielland seg, fra å være et koselig rekreasjons- og hvileområde for slitne offshorearbeidere til å bli et kaotisk katastrofeområde. Mange arbeidere var fortsatt innestengt og kjempet panisk for å komme seg ut etterhvert som vannet fosset inn. Svært mange rakk adri å få på seg redningsvester og overlevelsesdrakter eller å komme seg til livbåtene. Av de 212 som var ombord mistet 123 livet.

Alexander L. Kielland var plassert ved siden av produksjonsplattformen “Edda.” Grunnet dårlig vær med kraftig vind var gangbroen trukket inn denne kvelden. Personellet på Alexander L.Kielland hadde derfor ingen annen evakueringsvei enn livbåtene. Mannskapet ombord på Edda ble hjelpeløse øyenvitner til ulykkens eskalerende utvikling.

Alexander L. Kielland ble bygd ved et verft i Frankrike i 1976, og var opprinnelig konstruert for å tåle opp til 30 meter høye bølger. Allikevel begynte plattformen denne kvelden å krenge i de 8-10 meter høye bølgene. Etter ca 15 sekunders kraftig krenging la plattformen seg over på siden.

Den havarerte plattformen ble slept til land og ankret opp ved Kårstø. Tre år etter at katastrofen var et faktum, i 1983, ble Alexander L. Kielland snudd og ytterligere 6 omkomne ble funnet om bord i plattformen. Plattformen ble senere slept til Nedstrandsfjorden hvor den ble senket på 700 meters dyp.
På bakgrunn av tekniske undersøkelser og vitnebeskrivelser av hendelsesforløpet blir det konkludert med at katastrofen har utspring fra sprekkdannelser i det ene staget.

Alexander L. Kielland-ulykken er den desidert mørkeste dagen i norsk oljehistorie.
I kveld, kl 18.30 er det 35 år siden katastrofen inntraff. Vi oppfordrer dere alle til å benytte anledningen til å hedre våre omkomne og overlevende kolleger på verdig måte.

Etterspillene og erfaringene fra Aleksander L. Kielland-ulykken har hatt stor betydning for utviklingen av HMS-kulturen vi i dag opererer med.